Første møte

Første møte,

Du treffer den, den som du har så store forventninger til, der kommer han, spenningen stiger.
Du har alt klart oppe i hodet ditt, spørsmål, hvordan du skal svare og hvordan du skal sitte og lytte og være interessert.
For dette er den rette. Vi hadde jo en fantastisk kjemi når vi snakket over chatten. Alt stemte.

Nå sitter vi her, svett i hendene, nervøs, hvem er du egentlig.
Vi har bare avtalt en kaffe, for dette møte skulle være kun for å treffes. Hvordan ser vi ut i virkeligheten, face to face.
Hvordan smiler han, lukter, hvordan ler han , hva er hans dialekt, og ikke minst hva smaker han!

Han må like meg! Vi hadde så god kjemi og vi snakket så godt over chatten før vi møttes.

Hva ser han etter når han sitter rett over bordet, har jeg det utseende han søker? Er jeg pen nok.
Vet jeg hva han egentlig liker…

Praten går om løst og fast, kaffe koppene går opp og ned fra munnen og fomling med hendene.

Jeg selger meg inn på best mulig måte han er jo den rette,jeg er interessert!

Hva tenker han, håper han liker meg.

Kaffen er ferdig og koppen er tom. Daten går mot slutten og alle spørsmål henger og svever i luften. Jeg våger ikke å spørre hva han syns om meg.

Vi takker for hyggelig møte, kanskje vi treffes igjen… Gjør vi det?

Han går til sitt og jeg går til mitt.
Timene går, ingen tekstmelding. Dagene går, ingen tekstmelding. Skal jeg skrive en melding?
Takk for sist, hvordan går det? Skal vi treffes igjen?

Timer seinere, kjente dessverre ingen kjemi, men det var veldig hyggelig, lykke til videre…..

Igjen det samme nederlaget, ingen match! Han vil ikke engang treffe meg igjen, jeg trodde det hadde gått så bra og at vi hadde kjemi!
Hva skjedde?

Igjen sitter jeg med PC’en i fanget, hvem skal jeg velge denne gangen?