Har vi for store krav?

Liker du profilbeskrivelsen av han eller henne, men vegrer deg på å ta kontakt fordi profilbildet ikke tiltaler deg med første øyenkast?

Du er inne på en nettdatingtjeneste og blar deg igjennom utallige profiler og stopper opp med noen få utvalgte.  Profilbildet deres tiltaler deg, men du leser utfra profilen at hen ikke nødvendigvis matcher dine preferanser og verdier. Du velger allikevel å sende de et lite vink, de er jo tross alt super kjekke og har akkurat det utseende du drømmer om at en potensiell partner skal ha.

Det ender opp med at dere avtaler å treffes, og ved første øyenkast ser hen ut akkurat slik du hadde forestilt deg ut i fra profilbildet. Du kjenner det kribler i magen. Praten starter lett om vær og vind, men etter hvert som dere begynner å gå inn på mer meningsfulle emner begynner det å gå dårligere. Du innser at du igjen har hengt deg for mye opp i profilbildet og at hen ikke innehar de verdiene og personligheten du er på jakt etter. Daten ender dårligere enn du hadde sett for deg, også er det «på `an igjen» med å saumfare profiler.

Det er ikke alltid like lett å være på leting etter en seriøs partner som ønsker en langvarig relasjon. Det finnes en rekke falske profiler, bilder er statiske og retusjerte. Det finnes mange profiler som har bilder av svært dårlig kvalitet som fort bare blir bladd forbi. Det er så mange muligheter og det kan føles ut som om du er i en godtebutikk og kravene dine til et utseende blir bare større og større, ofte ubevisst. Kan det være mulig at vi har hengt oss opp i for mange detaljer og rett og slett blitt litt for kresne? Og burde vi våge å ta flere sjanser, også på de som har et bilde som ikke nødvendigvis gir oss et sug i magen ved første øyeblikk.

Vi lever i et samfunn som til stadig er i endring og som blir mer og mer nettbasert, også på kjærlighetsfronten. Som singel i dag kan det føles ut som om en har kommet ut på de evige jaktmarkene i håpet om å finne DEN rette.  Når matchen er der på papiret, men bildet ikke er av den beste kvaliteten, kan det være at du allikevel ville likt personen i virkeligheten?

Utseende og attraksjon er selvsagt viktig for alle som ønsker en kjæreste, og slik har det alltid vært. Det store spørsmålet er om en burde ta en sjans å treffe også de som en har en match med, til tross for ett uheldig bilde. Når en skulle finne seg en partner tidligere, før Tinder og internettet, møttes mennesker for første gang «live» og en fikk inn alle sanseinntrykk. Lukt, lyd, kroppsspråk og karisma. Vi vet at alle disse følelsene og opplevelsene av et annet menneske er viktig for å skape en varig relasjon, og at et bilde ikke kan gjenskape dette.

Om en våger å ta en sjanse, kan det hende at det blir en uventet positiv opplevelse? Kanskje vedkommende tiltaler deg mer i virkeligheten på bildet? Hva har vi egentlig å tape på det? Joda en må jo selvsagt sette av tid til å møtes, noe som kan være utfordrende i en travel hverdag. Allikevel kan en bestemme seg, ta et valg, om å være positiv og litt impulsiv. Ta en sjans, våge å møte de som matcher på papiret og ha det hyggelig uansett hva utfallet blir. Hvem vet kanskje får du en ny venn.  Og det beste som kan skje? Det blir en så god opplevelse at dere ender opp som livslange partnere.

 

For å sitere en av de største og mest anerkjente samfunnsdebetante Norge har hatt, Per Fugelli:

«Vi setter for store krav til oss selv og våre omgivelser, så store at de aldri kan nås. Dette gjør oss ulykkelige. En god resept på et godt liv er å gi litt mer faen»

 

Klem fra Tina og Kristine